6, 5, 4.....
Jeg tror kanskje det blir lettere å bestemme meg når jeg har brevet foran meg. Når jeg har det skrevet svart på hvitt. Noe som forhåpentligvis skjer imorgen.
Jeg klarer ikke å ta det inn. Jeg hadde ikke på en million år forventa å komme inn, og jeg aner ikke hva jeg vil, nå som jeg HAR kommet inn. Jeg har snakket med mange om det, og alle har vært herlige og gitt råd, men jeg føler allikevel at jeg sitter innelåst i mitt eget hode og ser sekundene rase nedover, med vissheten om at jeg er nødt til å ta en avgjørelse før det smeller. 
Jeg vet at det teknisk sett ikke finnes noen bombe. Uansett hva jeg velger kommer det ikke til å få katastrofale konsekvenser. Uansett hva jeg velger, ja eller nei, så kommer det til å gå bra. Det årner seg for snille jenter. Så sånn sett finnes det ikke noe feil og riktig valg. Men mitt motto har alltid vært "Det er bedre å angre på noe du har gjort enn noe du ikke har gjort", og jeg er redd for å ende opp med å angre på at jeg lot denne sjansen gå fra meg.
I påvente av et viktig brev som jeg VET er på vei,
Med blomster & kjærlighet (og et ønske om at noen bare kunne velge for meg),
Audrey
heidi Sagengen Wilhelmsen
05.aug.2010 kl.00:38
Og lykke til med valger du må ta, jeg er sikker på at du velger det som er rett for deg, og at det vil gå bra det er jeg ikke i tvil om! Du har jo fått manges meninger og de fleste, om ikke alle mener vel at du MÅ SI JA, jeg også, men det er altså du, og bare du som må ta avgjørelsen...!
Klemmer fra mamman din.
Jules
05.aug.2010 kl.00:46
Og ja, uansett hva du velger, så vil det gå bra. Alt ordner seg!
Vi skal synge Afrodisiac (Brandy) acapella ihvertfall!
Fatter
05.aug.2010 kl.10:58