Why the hell not????

Ikke sant? 

Etter halvannet grubledøgn og utallige meninger fra mange mennesker, tør jeg fortsatt ikke helt å bestemme meg. Jeg HAR bestilt nye koder fra Min Side for å kunne søke studielån i Lånekassa med en gang jeg kommer hjem til Norge på mandag. Jeg HAR ringt broren min og sagt i fra at jeg MULIGENS ikke får jobba for han i September allikevel. Jeg HAR vært inne på LIPA Freshers 2010 på Facebook og gått gjennom hele programmet for Intro-ukene. Men når folk spør, sier jeg fortsatt at jeg ikke er helt sikker. Det er det derre jævla valget igjen da. Hadde det bare vært opp til noen andre...!

Jeg ble så utrolig glad da Dan fikk telefonen om at han hadde kommet inn. Det var alt han ville, og han har vært besatt av dette i flere måneder. Jeg kjente hjertet hans banka på utsida av brystet hans, og følte hvordan alt falt på plass for han. Da jeg fikk den samme telefonen et kvarter senere, ble jeg bare forvirra. 

Jeg skjønner fortsatt ikke at jeg faktisk har kommet inn. På en tre-årig bachelor i musikk. På LIPA...!! Jeg var aldri av de flinkeste verken akademisk eller musikals eller musikk-teoretisk, og jeg var aldri den som i det hele tatt ville HA en utdanning. Jeg droppa ut av videregående halveis inni tredjeklasse, takla ikke presset. Men det var helt greit. Har aldri angra, og trodde aldri jeg skulle gå noe mer skole. Jeg trivdes 5 år i arbeidslivet, men innser nå, etter noen måneder med å ta opp fag på Bjørknes og et år på LIPA, at jeg HAR gått glipp av noe, og savna noe. Det sosiale. Det unge miljøet. Venner, kjærlighet. Jeg elsker å være omringet av likesinnede. Å kunne snakke om drømmene mine uten å bli sett rart på. Å bli forstått. Og ikke bare det, men å ha noen som går gjennom det samme, ikke bare ambisjonene og drømmene, men også stedet, fagene, oppgavene, lærerne... Jeg er ikke alene.

En av gutta i klassen min skrev på Facebook dagen etter graduation; "Don't know what you've got till it's gone." Nok en gang kommer dette velkjente sitatet til sin rett. Noen av disse menneskene får jeg aldri se igjen. Jeg velger å tro at det gjelder de færreste. Jeg vet jeg har fått noen venner for livet dette året. 


En ting er sikkert. Hvis jeg bestemmer meg for å ta imot denne nye sjansen til å forlenge mitt LIPA-eventyr, så er det et par ting jeg skal sørge for å gjøre riktig denne gangen;

  • Gå på flere konserter
  • Spille flere konserter
  • Gå på flere fester
  • Være mer sammen med folk rett og slett (ikke baaare kjærsten...!)
  • Spille mer piano og gitar, få hjelp til å bli bedre...!!
  • Slutte å utsette alt til siste liten
  • Ha masse besøk hjemmefra (hører dere!!!)
  • Sende flere brev/bursdagskort/vanlige kort
  • Dra hjem en helg nå og da. Tantebarn tre ganger i året er rett og slett IKKE nok.

Ja, dette året har vært fantastisk. Men jeg kunne ha gjort mer. Det er vel det nye sjanser er til - to make it right...?

Med blomster & kjærlighet (og sommerfugler både her og der),

Audrey



5 kommentarer

Jules

03.aug.2010 kl.23:24

Høres ut som om du egentlig harr tatt valget da snuppa... :)

Men uansett hva det blir til så støtter jeg deg fullt ut. Og uansett hva det blir til så kommer vi på besøk! ;)

Audrey

03.aug.2010 kl.23:29

Jeg vet, det høres sånn ut på meg og...! Hehe... Men lell, klarer ikke helt å gå den siste mila.

Yup, you BETTER!!! Becky er den eneste som har skrivi på veggen foreløpig. Trenger litt ART up on that shit!! ;-P

Mina Marie

03.aug.2010 kl.23:55

Jeg kommer meg gjerne endelig på besøk!! Rart å si det, men tror faktisk det er lettere fra Norge på 'arbeider' økonomi ;) (forutsatt at jeg får jobb naturlig nok). Ja, nå har du hatt en innkjøringsår, selvom man kanskje ikke får til alt man har satt seg mål å gjøre, men man prøver og det blir faktisk baaare bedre :) Ble det for meg iallefall!

Mile

04.aug.2010 kl.12:37

What Julie said...! :) hehe! Tror nok du ender opp med JAAA, men støtter deg uansett =)

-Mile

Audrey

04.aug.2010 kl.16:25

Mina; jaaaa, Ryan Air, billig billig! Du også, Milena, forventer navnet ditt på veggen også i nær framtid!! ;)

Skriv en ny kommentar

Audrey

Audrey

25, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver, men mest av alt ei lita jente på 24 fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, drømmer om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Første skritt på veien tar jeg allerede. Jeg har flytta til England og er midt i et Diplomakurs i Popular Music And Sound Technology på LIPA (Paul McCartneyskolen i Liverpool). Mye som skjer om dagen, så følg med!=)

Kategorier

Arkiv

hits