Frem og tilbake er IKKE like langt.


Mandag 19.07.10, ca 18:30

Endelig sitter jeg på toget fra Liverpool til York, etter å ha reist hjemmefra klokka 12 i dag. Det sitter et par skikkelig kjipe unger et par seter foran meg. Eller, sitter gjør de for det meste ikke. Og jeg skulle virkelig ønske de hadde en volumknapp, eller at foreldra deres gadd å prøve å lete etter en. Foreløpig overdøver jeg de nogenlunde med Biffy Clyro på øret, og håper batteriet mitt varer lengre enn reisen deres. Vanligvis digger jeg unger, men i dag er IKKE dagen for de unga der. Eller foreldra deres, som egentlig bråker like mye. Arrrgh, og nå fikk jeg ikke setet for meg selv lenger heller. Den reisen her er en skikkelig pain in the ass, og jeg er en smule irritert merker jeg. Jeg vil bare være framme nååå!!! To timer i bil, to timer i fly, 45 minutter i buss og to timer i tog. Og så en halvtime til, enten i buss eller taxi. Nå gleder jeg meg veldig til å synke ned i en sofa og en armkrok i Orchard Vale.

 Det regner i England i dag. Hvertfall i Liverpool. Elver i gatene og folk med jakker over hodet. Det regna litt i Norge også, hvertfall på Torp. Men bare litt.

 Det føltes som om det er så lenge siden jeg har vært ute og flydd, men det er jo ikke det. Nøyaktig tre uker har jeg vært hjemme nå. Så jo, det er jo det lengste jeg har vært hjemme siden jul. Jeg har vært super-tante, jobba, vært på Oslo-besøk, sett min aller aller største heltinne live for første gang OG prata med henne etterpå (mer om det senere), handlet klær for en gangs skyld, og sunget, vært forlover og holdt tale i bryllupet til søster nr 2.

 

  
Unni Wilhelmsen på Rockefeller 10.07

 

Nå blir det to-tre uker i England med bursdagsfeiring av min kjære og Graduation, så to uker i Norge når jeg skal synge i bryllupet til en god venninne og feire bursdagen til en annen god venninne, en uke i England på Leeds Fest og litt over en mnd i Norge med jobbing?

 Frem og tilbake er like langt. Bortsett fra hvis du følger en annen rute på vei tilbake.

 Videre er ting fortsatt litt uklare. Men jeg liker det. Jeg liker at dette året ser ut til å bli vilt og spontant og det mest spennende året så langt. Fylt med musikk og blomster og kjærlighet. Jeg liiiker det!

 Og ser man det, de kjipe unga er nowhere to be heard. De må ha gått av på forrige stopp. Ah, stillhet! Da skal jeg sette meg godt til rette med "Tono-Nytt", som den selvstendige låtskriveren jeg begynner å bli! Haha.

Sender med et bilde av Tormod og tante som stemmer gitar. 

 

Ta vare, både på dere selv og hverandre.

 

Med blomster & kjærlighet (og mange mil på baken i dag!!),

Audrey

 

Tormod og tante stemmer gitar :)

Én kommentar

Jules

20.jul.2010 kl.13:47

Så koselig bilde :)

Hørtes ut som en helvetes rute det der..! Men når du endelig er framme så virker det vel verdt det :) Kos deg masse i armkroken til din kjære, så ses vi om litt :D

Skriv en ny kommentar

Audrey

Audrey

25, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver, men mest av alt ei lita jente på 24 fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, drømmer om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Første skritt på veien tar jeg allerede. Jeg har flytta til England og er midt i et Diplomakurs i Popular Music And Sound Technology på LIPA (Paul McCartneyskolen i Liverpool). Mye som skjer om dagen, så følg med!=)

Kategorier

Arkiv

hits