"Men det er jo så bra når det ER bra...!"


Det var mine egne ord som kom ut av munnen på min gråtende venninne på et baderomsgulv i Liverpool igår. For 7 år siden ytret jeg de samme ordene for å forsvare mitt disfunksjonelle forhold til en mann som ikke gjorde noe annet enn å prøve å forandre meg, i over et år. I over et år gikk jeg rundt og var miserabel 70% av tida, p.g.a. de få gangene hvor vi hadde det fint, de gangene vi lå på sofaen og så på en film eller en sjelden gang hadde en seriøs samtale som ikke involverte at han fyra seg opp over et eller annet og endte med at jeg ble furt og lei meg. Han rakket systematisk og demonstrativt ned på alt ved meg som han ikke likte, og jeg lot meg falme. Han stolte aldri på meg, og så var det han som endte opp med å være utro. Og til og med etter det flytta jeg sammen med han. Jeg fant meg i så mye, gav slipp på så mye av meg selv, og det tok meg laaaang tid å finne det igjen. Noe av det fant jeg aldri igjen, noe leter jeg fortsatt etter. Og for hva? 30% lykke?? 

"Jammen han har vært veldig snill i det siste altså..."

Jeg har hørt det så mange ganger, fra så mange jenter, som har klamret seg fast til de stakkars 30 prosentene, og som jeg prøvde å si til henne igår, det er ikke nok, og det er ikke verdt det. Jeg har vært der, jeg skjønner at du tror det er sånn det skal være, at du må bite tenna sammen og finne deg i det, men det er ikke det. Se på meg. Jeg er nå i et forhold hvor jeg er lykkelig hver eneste dag. Hver dag i hver uke i hver måned. Jeg skal ikke si hver time av hver dag, for det er bare  urealistisk - selvfølgelig hender det at han iriterer vettet av meg, men det er så ubetydelig at det ikke er verdt å nevne en gang. Poenget er at det går an. Det er ikke noen vits i å slå seg til ro med 30% lykke fordi du tror at du ikke kan få mer. Du kan få mer. Finn noen som gjør deg lykkelig hver dag. Noen som ikke går inn for å krangle, noen som ikke prøver å forandre deg, men er sammen med deg fordi de VIL være sammen med deg. 

Selvfølgelig hørte hun ikke på meg. Men det er vel sånn det er, man må skjønne det av seg selv. Problemet med det er bare at det er mange som aldri skjønner det. 


Med blomster & kjærlighet (og 100% lykke), 
Audrey



2 kommentarer

Melissa

30.mai.2010 kl.18:41

Jaaaaaaah!!!!! Glad du er på 100% nå, babe ;)

31.mai.2010 kl.06:36

Jaaaaaaah her og!! VI har ihvertfall skjønt det ;)

Skriv en ny kommentar

Audrey

Audrey

25, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver, men mest av alt ei lita jente på 24 fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, drømmer om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Første skritt på veien tar jeg allerede. Jeg har flytta til England og er midt i et Diplomakurs i Popular Music And Sound Technology på LIPA (Paul McCartneyskolen i Liverpool). Mye som skjer om dagen, så følg med!=)

Kategorier

Arkiv

hits