Behind Closed Doors

I dag startet jeg dagen i studio klokka seks, etter at Becky kom ned på frokost og superkaffe hos meg. Vi har nemlig teamed up i Sound Recording oppgava som skal leveres 24.mai. Av alle ting spiller vi inn en av mine "gamliser", en rap-låt jeg skrev for ÅTTE år siden. Et skikkelig dykk i fortida med andre ord...

Jeg husker det fortsatt klart og tydelig; det var da Julie og jeg bodde rett over veien for skolen på Vinstra, der vi gikk musikklinja. Jeg gikk hjem i midt-timen for å spise lunch, selv om det alltid frista med Ciabatta og melis-bolle i kantina, som lå 100 meter unna leiligheten (gaaaah, akutt savn?!!!). 
Uansett, denne dagen tusla jeg hjem for å spise, og midt i brødskiva med Haugpølse ramla det noen setninger ned i huet på meg. Jeg ble sittende å ni-skrive til det var 2 minutter igjen til timen (skulle tro vi klarte å komme tidsnok på skolen, vi som bodde såpass nærme, men neeeeida..), og da tok jeg med meg blokka og pennen og bokstavelig talt skrev MENS jeg gikk, hele veien opp trappa, forbi biblioteket, inn i naturfagbygget bak lærerfløyen, til den første ledige pulten i Øfteng's fengslende leksjoner om grunnstoffer og metaller og... Ja, når sant skal sies fikk jeg ikke med meg noenting av den dobbeltimen, for den gikk med til å skrive ferdig den første låta jeg noen gang skrev som ikke handlet om meg selv, og som nå altså har krypi fram i dagslys igjen. Min mørke fortid som rapper har tatt meg igjen, 8 år senere, til Becky's (og Onai's og Carmen's) stooore glede. 

Jeg synes det er hysterisk festlig, om enn fantastisk flaut. Et ord jeg har plukka opp her passer veldig godt til å beskrive akkurat dette; Crinchworthy. Du vet når du ser noe innmari flaut på tv for eksempel (som sjefen i The Office eller faren i American Pie-filmene), og du liksom kryper sammen (crinch) og alle sier "ooooooooh..." It makes you crinch. Vel, sjefen i The Office, faren i American Pie og Audrey som rapper, er absolutt crinchworthy.

Jeg insisterte på å stå med ryggen til glasset da jeg spilte inn rap-vokalen i dag, så jeg kunne late som om Becky og Alex ikke satt på den andre siden og holdt på å dø av latter. DRITFLAUT! Men som sagt synes jeg også det er hysterisk festlig, og gleder meg til å høre det ferdige resultatet. Morsomt å sitte bak mixebordet også, mens Becky spilte inn pianoet. Vi følte oss rimelig tøffe (og jeg skal innrømme det, litt panikkslagne) da vi låste oss inn i Studio 4 helt alene for oss selv i dag tidlig. Etter å ha klødd meg i hodet i fem minutter over hvorfor Radar-skjermen (og alt annet for den saks skyld) ikke ville skru seg på, fant jeg omsider en switch på veggen som det stod klart og tydelig "Main Power Scwitch" på, og vips så lyste det i rødt og grønt og gult på alle duppedingsene rundt omkring. Jadda. 

Uansett, selvfølgelig skal det ikke brukes til noe, men det er allikevel litt koselig at låta endelig kommer til sin rett. Den har liksom vært der i så mange år, uten at den har blitt til noe. Føler nesten at jeg skylder "Rap-Audrey" i hvertfall én låt, siden jeg har dytta henne så innmari langt baki bakhodet. Jeg kommer til å legge den ut i et eller annet format når den er ferdig, just for the laugh. Litt selvironi må man ha. ☺

Jeg måtte dra fra studio klokka ti pga øvelser til Angeldust (musicalen til Monica), men vi rakk å gjøre piano og rap i hvertfall. Becky ble igjen i to timer til, for å gjøre backingvocals over versene, og Dan skulle komme inn og prøve å gjøre litt elektrisk gitar-wanking (a la Rihanna's "Russian Roulette"). Så jeg gleder meg til å høre hva de fikk til i mitt fravær. Jeg var glad jeg ikke skulle være der når Dan fikk høre opptaket av meg rappe, men akkurat idét jeg sa til Luis "nå ligger Dan sikkert og ruller på gulvet av latter" fikk jeg melding av han; "Rapping Audrey is HOT!!!"  
Neste session blir det vel Refreng-"belting" fra min side, og trommer skal spilles inn av den fantastiske Luis. Haha, og han har en linje i låta, som jeg har insistert på at han skal si; "Girl, come over to my crib..." Jeg bad han si det som om han ringer opp ei jente for en "bootycall", hvorpå søte søte Luis svarte "Men jeg vet ikke åssen man gjør det..." 

Behind Closed Doors ser endelig (??) dagens lys. Håper dere gleder dere! ;-)

Med blomster & kjærligheter (og glade glade dager i Liverpool),
Rapping Audrey



2 kommentarer

Jules

13.mai.2010 kl.17:07

ååååååå, skulle ønske jeg var der! Gleder meg til å høre!

Hihi, søøøøte Luis :)

Silje

13.mai.2010 kl.19:23

hihi;) dette her gleder jeg meg til å høre:) love you:)

Skriv en ny kommentar

Audrey

Audrey

25, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver, men mest av alt ei lita jente på 24 fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, drømmer om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Første skritt på veien tar jeg allerede. Jeg har flytta til England og er midt i et Diplomakurs i Popular Music And Sound Technology på LIPA (Paul McCartneyskolen i Liverpool). Mye som skjer om dagen, så følg med!=)

Kategorier

Arkiv

hits