Som en film...

Himmelen er mørkemørkeblå. Det er ikke dag, men ikke natt enda heller. Stjernene kjemper seg fram, samtidig som denne intense blåfargen klamrer seg fast der oppe, som om dagen ikke vil gi slipp. Det ser ikke ekte ut. Sammen med hustakene og stjernene som skinner alt for sterkt ser det ut som kulisser i et teaterstykke, eller en film, og det er sånn denne natten føles også. Som en film. 

 

Jeg klarer ikke helt å tro på det. Forventer at det helt ut av det blå skal bli til ikkenoe, som så mange ganger før. Det er så mange grunner til at det ikke skal funke, men ingen av de utkonkurerer det faktum at han får meg til å le. At alt jeg vil er at han skal ha det bra, og når han lar ting gå inn på seg kjenner jeg det også. Når han er syk føler jeg meg dårlig, når han er sinna blir jeg gretten, når han er kreativ er jeg full av idéer. For første gang ser jeg ikke på meg selv med kritiske øyne når jeg ser på et videoopptak av en opptreden. Jeg ser ikke på meg selv i det hele tatt. Jeg ser på han. På krøllene, på den svarte t-skjorta han er innmari fin i, på det flaue ansiktsuttrykket når han spiller én feil akkord, og det småfebrilske smilet han sender meg når jeg begynner på feil refreng. Jeg hører mer på han enn meg selv også. Fint er det. Både å se og høre på. Han er så utrolig, og han har ikke peiling. Han skjønner ikke. Men jeg skjønner ikke helt jeg heller. 

 

Det er rart å plutselig ha en merkelapp på det. Jeg innbiller meg at alt det her var lettere før. Man likte hverandre, man ble sammen, og det var det. Danset litt stilledans og delte en pose med Rustne Spiker. Nå vet jeg liksom ikke hva det betyr. Jeg fikk spørsmålet "So are you boyfriend and girlfriend now?" fra en av de søte songdipjentene her om dagen, og jeg måtte fnise. Joda, vi er jo det. Nå som det er på facebook og greier (haha). Men det føles rart å si det allikevel. 

 

Vi vet ikke helt hvor grensene går, men vi sprenger nye hele tiden. Vi begynner litt på nytt hver gang. Hver gang jeg ikke har sett han på noen timer, eller jeg for en gangs skyld har sovet i min egen seng. Og selv om merkelappen er der nå, blir jeg fortsatt overrasket når han smiler og kysser meg på panna. 

 

Med blomster og kjærlighet og hjertet i hånda,

 

Audrey

 

img0569

3 kommentarer

JuliTruli

25.nov.2009 kl.23:07

LOVEly! ;)

Silje

26.nov.2009 kl.00:18

i Heart you:)

Katrine

26.nov.2009 kl.08:47

<3

Skriv en ny kommentar

Audrey

Audrey

24, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver, men mest av alt ei lita jente på 24 fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, drømmer om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Første skritt på veien tar jeg allerede. Jeg har flytta til England og er midt i et Diplomakurs i Popular Music And Sound Technology paa LIPA (Paul McCartneyskolen i Liverpool). Mye som skjer om dagen, så følg med!=)

Kategorier

Arkiv

hits