Ikke gjør det. Ikke igjen.

 

Jeg vet ikke om jeg snakker til meg selv eller til han. Men dette føles kjent, og jeg liker det ikke. Faen. Jeg merker det frister å hente maska fra innerst i skapet, der jeg trodde jeg hadde gjemt den for godt. Gjemme meg, gi opp, la det gå, late som jeg ikke bryr meg. Det er jo dette jeg har gjemt meg for. Og så blir jeg slått i ansiktet, minuttet jeg senker skjoldet og slapper av. 

 

Jeg klarer ikke kjempe. Det er det som er problemet mitt. Jeg er vettskremt, og vil heller la det gå enn å risikere å tape. 

 

Jeg vil heller stå igjen og kvele tårene til jeg ser ryggen hans forsvinne ut av syne, enn å løpe etter han og la han se at jeg gråter. Vil heller nekte for at jeg noen gang brydde meg, enn å risikere at han synes synd på meg. Vil heller gi opp kampen og komme ut av den knust, men med hevet hode, enn å kjempe til det siste og risikere et enda mer knusende nederlag.

 

Jeg vet det. Jeg VET DET, det er tåpelig og umodent og fuckings idiotisk, men jeg takler ikke å bli avvist!!! Og jeg takler ikke å innrømme at muren har hull. Noe jeg definitivt gjør med dette innlegget, men jeg kommer antakelig ikke til å legge det ut allikevel.

 

Jeg trodde det var meg. At jeg hadde gått inn i en av de største fellene av alle, den som får meg til å tenke alt sønder og sammen, den som gjør meg paranoid og usikker. Men til slutt var det den fella jeg trodde jeg endelig hadde detonert som fikk meg - den som senker forsvaret mitt og bedøver sansene, den som lar meg slippe taket. 

 

Hun fikk rett, men hun ler ikke. Hun bare rister trist på hodet og ser bort. Hun liker ikke å ha rett.

 

Jeg kan ikke tro det. Virkelig, er jeg HER igjen?? Jeg ville ikke hit!! 

 

Tåpelige spørsmål som føles naive og barnslige, og jeg sparker meg selv i rævva for å stille de. Jeg kjemper en kamp mot meg selv nå, og jeg vet ikke hvem jeg heier på - hun som holder maska eller hun som gråter. De har begge sin sjarm. 

 

Fri. Men hva betyr vel det?

 

Med blomster og uten sensur,

Audrey

3 kommentarer

Mile

15.okt.2009 kl.12:40

:( :( :( :( :(

Jeg sparer videre kommentarer til en mail etter jobb... Love u, hon'!!

JuliTruli

15.okt.2009 kl.18:52

:(

19.okt.2009 kl.12:19

Welcome, to wherever you are. This is your life - you've made it this far.

Welcome, you've got to belive - that right here, right now - you're exactly where you're supposed to be.

Welcome

to wherever you are..

:)

Skriv en ny kommentar

Audrey

Audrey

24, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver, men mest av alt ei lita jente på 24 fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, drømmer om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Første skritt på veien tar jeg til høsten, når jeg flytter til England for å ta et Diplomakurs i Performing Arts på LIPA (Paul McCartneyskolen i Liverpool). Mye som skjer om dagen, så følg med!=)

Kategorier

Arkiv

hits