Such a perfect day...

02.10.09

 

Wow. 

 

Noen dager er bare vakre. Fra ende til annen. Alt stemmer. Alle er glade, smil og latter sitter løst og de rette menneskene er på rett sted til rett tid. 

 

Dagen idag starta med lek. Digital Audio, som rett og slett er undervisning i å bruke ProTools. Med påfølgende workshop - eller lekestue om du vil. For det er lek, og jeg elsker det. 

Ukas Masterclass var med Dean Friedman, en veldig kjent amerikansk artist og låtskriver. Han sang noen sanger og snakket til oss om låtskriving og sine erfaringer med musikkindustrien, og det var kjempespennende. 

Production var herlig. Dagens leksjon handlet om "How to find talent", og det ble en veldig engasjerende dialog i klassen om hva som egentlig er talent og hva som gjør at musikk klarer å bevege oss. Jeg følte at jeg var aktiv og fikk sagt masse jeg hadde på hjertet, veldig deilig. Læreren vi har i production er utrolig dyktig. Det er de alle sammen, og jeg elsker ALLE fagene mine! Klassen min er også en fin gjeng. Dyktige folk med meninger og kunnskaper. Nå har jeg ikke snakka så mye med alle da. Jeg føler jo at jeg har gått glipp av noe siden jeg fikk med meg hele "bli kjent-delen" med Song Dip og så bytta. Noe som var kjempegøy, og jeg har fortsatt mye kontakt med "Song Dip´erne." Imorgen er jeg er bedt på Pop Dip-fest hos Becky, det gleder jeg meg til. Møte alle utenfor klasserommet. =) 

 

Jeg har skrevet haugevis med notater idag, i alle timer. Jeg har vært lys våken og engasjert i hele dag, selv om jeg har sittet stille og hørt på folk prate. Og selv om jeg jobbet til 4 i natt og fikk stakkarslige 4 timers søvn. Joe ringte meg igår og spurte om jeg kunne jobbe et par timer fra 23:00, og jeg tenkte at det kan jeg jo... Jeg var übersliten, så jeg la meg og sov et par timer før jeg etter kontrabeskjed fra Joe tusla ned til baren kvart på tolv. Det ble jo litt lenger enn et par timer... Men det gjorde meg ingenting! Jeg hadde det kjempegøy, møtte masse spennende mennesker og føler virkelig at jeg har fått dreisen på bartender-greia nå. Selv om prisene og kassa er somewhat a mystery til tider. Det var ingen som skrev dikt til meg denne gangen dessverre, men det var en som insisterte på å få en klem. Og jeg ble spurt om nummeret mitt tre ganger. Og jeg fikk kommentaren "You SHOULD work in a bar with skills like that!" Haha, jeg husker ikke hva jeg gjorde at the time, men det var sikkert noe kult. 

I firetida vandret jeg glad og fornøyd med nye sedler i lomma de fem minuttene hjem, og la meg småbrisen til å sove. Og ja, her blir man sett rart på hvis man IKKE tar seg en drink når man jobber i bar. Hehe... Så jeg nippet jack&cola og tenkte på "gamledager" med Hollås-gutta. 

 

Orion blir fantastisk. En helt annen låt enn utgangspunktet, men jeg elsker den, og hvor seriøst de tar den. Forslagene og innspillene og tolkningene. 

Etter øving ble vi igjen, automatisk, etter at de andre dro. Jeg skjønner ikke hvor de to timene ble av. Gitar, latterkrampe, parodier og en herlig musikalsk fellesnevner. Jeg begynner å bli vant til at han ser meg i øynene nå, jeg prøver til og med å se tilbake. Prøver. For det er ikke lett for meg. Skremt, brent, redd for å bli sett. But I´m getting there.

 

Alt for sent kom jeg meg omsider hjem til Monica, som hadde etterlyst meg flere ganger allerede. Vi lagde en sen middag, og av en eller annen grunn var vi like fnisete og overtrøtte begge to. Det ble en morsom kveld med gulvrullende latterkramper. Monica presterte faktisk å skalle i gulvet. Etter mye om og men kom vi oss av gårde til Bumper, hvor Dire Wolfe skulle spille i kveld. Vi fikk i hvertfall med oss den siste låta - og det var den beste låta! *You gonna regret, gonna regret in the moorning what you´ve doone* Møtte en del folk fra klassen, men dro tidlig hjem. Etter å ha fått i Caroline mat og fulgt henne hjem (hun har nemlig klart å bli slått ned og forsøkt rana utafor porten sin allerede, så vi må jo passe litt på...!).

 

Til tross for en veldig sen jobbenatt igår, har altså dette vært verdens beste dag. En sånn dag, hvor alt bare faller på plass og ingenting kan gå galt. Hvor de rette menneskene får deg til å le. Hvor søt musikk fyller lufta og du kjenner at du vokser i kunnskap og livsglede. Hvor den svarte katten kommer hoppende ned fra vinduskarmen og stryker seg rundt bena dine. 

 

Vi skal øve imorgen, selv om det er lørdag, og jeg gleder meg. 

 

Med blomster og kjærlighet (og imponerende sterke reservebatterier),

 

*Audrey*

 

 

p9090036


 

Én kommentar

morten

10.okt.2009 kl.13:06

godt å høre at du har det bra =)

Skriv en ny kommentar

Audrey

Audrey

24, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver, men mest av alt ei lita jente på 24 fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, drømmer om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Første skritt på veien tar jeg til høsten, når jeg flytter til England for å ta et Diplomakurs i Performing Arts på LIPA (Paul McCartneyskolen i Liverpool). Mye som skjer om dagen, så følg med!=)

Kategorier

Arkiv

hits