So long - see you some other time

 

Jeg har lagt meg i senga mi for siste gang før jul. Jeg hører på Return, så klart, det kommer jeg nok til å gjøre i noen uker til. Fortsatt ikke landa HELT etter helga, og det håper jeg jeg aldri gjør... For det er deilig her oppe. 

 

Jeg har sagt ha det i en uke nå. Jeg har på en måte allerede reist, og føler at jeg snart ikke har plass til flere goodbyes. 

Fredagen ble forresten over all forventning. Alt klaffa, tida var på min side og jeg fikk gjort mer enn jeg trodde det var plass til på én dag og møtt nesten alle jeg ville. Nesten... 

Middag med store store deler av gjengen var fantastisk. Jeg fikk ikke snakka like mye med alle, men det gjorde godt å bare SE de, å bare sitte rundt et bord sammen. Og en av mine drømmer gikk i oppfyllelse - at Linnea og Miguel skulle møte hverandre igjen. De møtte hverandre da Linnea bare var noen uker gammel, men jeg har en mistanke om at de kommer til å date hyppig fremover. ;P

 

Det skal bi godt å komme i gang med hverdagen nå. En ny hverdag. Alt har vært på vent, jeg har hatt så mange mellomstasjoner. Jeg flytta ut av leiligheten jeg har bodd i i 2 og et halvt år 1.juni, og passa leiligheten til Julie og Endre en mnd mens de var på ferie. I mens stod alle tingene mine på Jevnaker hos foreldra mine, og jeg flytta etter til Jevnaker da jeg var ferdig på jobben min i Oslo i slutten av juni. Siden det har jeg hatt base her, men jobba 3 forskjellige steder og sovet på hvertfall tre ganger så mange. Jeg har tatt farvel med så mange steder og så mange hverdagssituasjoner at jeg ikke har rukket å slå meg helt til ro noe sted. Alt har vært midlertidig, noe alle eskene er et synlig bevis på. Men nå føles det litt som om jeg skal flytte hjemmefra for første gang igjen.

Imorgen skal eskene opp på loftet hos mamma og pappa. I morgen er den siste dagen hjemme, den siste dagen i Norge, og den siste sjansen jeg har til å ordne alt som skal ordnes. Jeg håper jeg er nogenlunde i rute, akkurat nå må jeg innrømme at jeg ikke har helt oversikten. 

 

Jeg er stressa, men mer fordi jeg føler jeg burde stresse mer. Jeg er rolig, men rastløs. Jeg gleder meg noe helt vanvittig, men... Ja, jeg gleder meg noe helt vanvittig. Jeg er ikke så bekymra lenger med tanke på alt jeg ikke kommer til å få plass til - Charit har sagt han skal komme på besøk innen noen uker, og ta med en koffert med ting til meg. Jeg er roligere med tanke på penger, etter at foreldra mine idag gav meg et betydelig beløp kontanter i engelske pund. Nødkapital. Det er en betryggelse, og jeg setter enormt stor pris på det. Nå vet jeg at om det drøyer litt før jeg klarer å finne meg en jobb, så kommer jeg hvertfall ikke til å sulte ihjel. 

 

Jeg venter på at det skal synke inn. Alt sammen. Bortsett fra det at jeg ikke kommer til å se de nydelige unga på flere måneder, det trenger ikke å synke inn i det hele tatt. For når det skjer, når jeg begynner å savne de... I dag måtte jeg få koser av Oskar og Marte som skulle vare helt til jul. De skjønner det ikke de heller.

Men det andre, det kan godt synke inn snart. Som Monica og jeg kom fram til på telefonen idag - det går nok opp for oss om et par ukers tid... 

 

Om et døgn er det aller siste innsats. Om et døgn er jeg antakelig superstressa og overbevist om at jeg har glemt noe dritviktig. Som rettetanga eller linsevæske eller mobil-laderen (noe som skal godt gjøres, siden jeg har fem stykker eller noe...). 

 

Om et døgn drar jeg. Om et døgn er det slutt, om et døgn begynner det. Alt sammen. 

 

Til alle jeg ikke har rukket å si ha det til;

 

Soooo long, see you some other tiiime...!

 


 

 Med blomster & kjærlighet (og en rolig uro i kroppen),

 

Audrey

 

p9040048

2 kommentarer

JuliTruli

08.sep.2009 kl.18:27

See you there :)

Marhu

08.sep.2009 kl.19:43

ååå.. så søtt bilde av de... skal lese hele etterpå!

Skriv en ny kommentar

Audrey

Audrey

24, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver, men mest av alt ei lita jente på 24 fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, drømmer om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Første skritt på veien tar jeg til høsten, når jeg flytter til England for å ta et Diplomakurs i Performing Arts på LIPA (Paul McCartneyskolen i Liverpool). Mye som skjer om dagen, så følg med!=)

Kategorier

Arkiv

hits