Just press play!

Sukk... 

Om 3 uker bor jeg i Liverpool. Om 3 uker har jeg pakket og reist fra familie og venner, fra den deilige senga mi og fra pianoet, fra tantebarn og flere tantebarn. 

Om 3 uker har jeg reist fra det kjente. 

Jeg har begynt på nytt. I en by, et land, fullt av mennesker som ikke kjenner meg, som ikke har en mening om meg, som ikke har  noen grunn til verken å like meg eller mislike meg. De møter ei jente fra Norge med kort hår og blå øyne, som synger og spiller gitar og skriver akustiske poplåter. For dem har jeg aldri droppa ut av videregående, jeg har aldri strøket til lappen. Jeg har ikke vært i et katastrofalt forhold som endte med politianmeldelse, og jeg har ikke vært singel i 5 år. Om 3 uker er jeg bare meg, nå. Ikke meg for to år siden, eller meg for 9 år siden. Og de kommer til å vite det jeg vil de skal vite, det jeg velger å dele, det jeg synes er viktig. Det er så trangt her, så mye baggasje, så mange som tror de kjenner meg, så mange tanker, så mange meninger, og jeg gleder meg til å få mere rom. Å gå lange turer midt i byen, uten å risikere å møte noen jeg kjenner. Jeg mener ikke å høres bitter og paranoid ut, jeg mener bare at... Noen ganger trenger man å være alene med seg selv. 

Ikke misforstå, jeg gruer meg til å savne dere. Dere som faktisk kjenner meg. For jeg kommer til å savne dere. Hele familien, barna, bestevenninnene mine, kompisene mine... Alle sammen. Det blir rart å se alle bildene på Facebook jeg ikke er på.
Men jeg gleder meg til å gjøre dette, for meg. Jeg har hoppet, slått ut med vingene og seilt avgårde på et vindkast av uavhengighet, og selv om jeg gjorde noe av det samme for ett år siden er det deilig å se det konkrete. 
Når jeg ser tilbake er det så naturlig, hvordan alt har ført frem til idag. Hvordan jeg skritt for skritt har blitt ført frem dit jeg skulle være. Tegnene har vært der, og avslørt seg selv akkurat når de skulle. Fått meg til å på et tidspunkt vurdere å gi opp musikken helt, for så å inspirere meg mer enn noen gang og få meg til å satse, satse, satse, på helt nye måter. 

Jeg tenker ikke på hva jeg skal etterpå. Jeg har ingen som helst anelse hvordan livet mitt ser ut om ett år, når jeg er ferdig med mitt Foundation Diploma kurs i Performing Arts sang. Kanskje blir jeg i Liverpool, og starter på en bachelor på samme skolen. Kanskje flytter jeg hjem, kanskje jobber jeg, kanskje turnerer jeg, kanskje lar jeg livet ta meg med et helt annet sted, backpacking i nye kroker av verden for eksempel... 
Det er ikke viktig, ikke akkurat nå. Nå vil jeg bare komme i gang med DETTE året. Det føles deilig å være en av de som SKAL noe. Noe helt nytt, noe spennende. Jeg har stått parkert så lenge nå, endelig kan jeg vri om nøkkelen, gire opp og cruuuze av gårde. 

Noen vil kanskje si jeg rømmer. Og jeg gjør kanskje det. Men jeg rømmer mer TIL noe enn FRA noe. 
Jeg trykker på PLAY, og legger fra meg fjernkontrollen. 




JUST PRESS PLAY
skrevet av Audrey, våren 2008




Look in my eyes - what do you see there?
I´m fighting my pride, my heart´s on the line
I´m trying to find some place I can call home
Inside of myself
Cause somehow I got lost and it´s hard to find my way back
When everything is changed
Maybe I´m supposed to find my way somewhere else
It´s time to look ahead
And stop pressing rewind
Forget about the things I left behind

Just press play
And put the remote down
Cause all you can control
Is right here, right now
Don´t fast forward, or rewind
You can´t pause you life so leave it all behind
Just press play
And put the remote down

Sometimes I feel like I´m stuck on the same page
That I´m repeating myself in everything I do
I´m trying to change this world that I call my life
To turn it around
Get out of this circle I´m in and make my way
To where I wanna be
Then I´ll be true to myself
And then I´ll be free
It´s time to look ahead
And stop pausing my life
And not keep holding on just cause it´s safe

Just press play...

Time passes by, and people and lives changes every day
It´s hard to keep track
But these are the days, and in a while I know I´ll miss them
Cause they´re never coming back
And I´ll regret if I fast forward through them
That´s why I stop
Sometimes, to look around
To smell the roses, and listen to the sounds of my life
It´s time to look ahead
Just not too far
Cause it´s easy to forget who you are

Just press play...

Remember the past - but don´t get stuck there
Dream about the future - but don´t you rush it
Be sure you´re getting somewhere - but not too fast
LIVE RIGHT NOW

Just press play...

3 kommentarer

villevinkel

20.aug.2009 kl.17:03

Ååå, så fint! Jeg kunne synge med på sangen når jeg leste teksten!!! :P:P:P Gleder meg til konsert!!!

JuliTruli

20.aug.2009 kl.18:22

Sukk...

Silje

20.aug.2009 kl.19:28

jeg sier som Julie; sukk.. men du vet at jeg forstår akkurat hva du mener. Det å ha muligheten til å starte på nytt er virkelig en velsignelse. Kos deg og lev. - og savn. :) jeg kommer hvertfall til å savne deg:)

Skriv en ny kommentar

Audrey

Audrey

24, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver, men mest av alt ei lita jente på 24 fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, drømmer om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Første skritt på veien tar jeg til høsten, når jeg flytter til England for å ta et Diplomakurs i Performing Arts på LIPA (Paul McCartneyskolen i Liverpool). Mye som skjer om dagen, så følg med!=)

Kategorier

Arkiv

hits