Se.
Den gutten. Med den grå joggebuksa, han ser på meg. Rett på meg, jeg vil smile men tør ikke. Jeg ser tilbake, men ikke lenge av gangen. Flytter meg inn til vinduet, rett ovenfor han nå.
Han ser på meg. Faen, så søt han er!
De øynene, hvorfor ser de sånn på meg?
Første gangen tok jeg de i å se på smykket mitt, det med navnet mitt, i sølv. Han så raskt bort da han merka at jeg så.
Rakk han å lese? Syntes han jeg hadde et uvanlig navn...?
...Og nå ser han på meg. Den gutten. Med joggebuksa og bølgehåret og øyne man kan drukne i, han ser på meg. Vender seg ikke en gang bort når jeg ser han rett i øynene. Han prøver å holde blikket mitt, og jeg skulle ønske han klarte det.
Jeg håper han skal samme vei som meg.
Mile
11.jun.2009 kl.16:48
Melissa
11.jun.2009 kl.22:12
Audrey
11.jun.2009 kl.22:15
Silje
17.jun.2009 kl.21:45