Så var vi her da...

Stua full av pappesker. Noen fulle, de fleste tomme. Jeg har ikke kommet så langt i pakkinga, men jeg er i gang. Det var vanskeligere enn jeg trodde å bestemme hvilke dvder som får være med videre på ferden. Jeg hadde tenkt å være beinhard og bare ta med meg en liten del av samlinga, men det viser seg at jeg er mer knytta til den enn jeg trodde. 

Nå er det hvertfall synlig. Til nå har det bare vært en slags uvirkelig forestilling, det at jeg skal flytte. Nå når jeg ser alle eskene og dvdskapet er så godt som tomt, skjønner jeg at om en uke er det ikke her jeg skal våkne hver dag, det er ikke på dette kjøkkenet jeg skal glemme å spise frokost, det er ikke denne leiligheten jeg skal komme hjem til hver dag, ikke disse trappene jeg skal kreke meg opp et par ganger om dagen. 
Nøyaktig to og et halvt år av meg finnes i denne leiligheten, og om en uke er det over. En uke til med den kjipeste dusjen i verden. Raden med flasker oppe på kjøkkenskapet. Pilhulla på veggen. Den ene flisa på badet som er hvitere enn de andre. 

Jeg har ikke et sekund tvilt på at det er det rette. Det er det som er så rart. Det er på tide. Det har liggi i kortene så innmari lenge, det er dette alt har pekt på, lenge. Det tok meg bare et hav av tid å skjønne det. Men ja, jeg småsnufser litt her jeg sitter midt i en borg av esker. It´s the end of an era, og det er ikke lett å gi slipp på noe som har vært en så stor del av deg. 
Du finner igjen så mye når du flytter, og du blir tvunget til å ta stilling til hva det betyr for deg. Om du skal ta det med deg videre eller ikke. Jeg får alltid dårlig samvittighet hvis jeg kaster noe som jeg føler burde bety noe for meg, så jeg ender alltid opp med å ta med meg en hel del mer crap enn jeg praktisk talt trenger. Men denne gangen har jeg faktisk begrensninger. Jeg skal flytte til England. Pappa har kjørt mange flyttelass for meg, men tviler på at han gidder å kjøre med henger til England. Og jeg gleder meg til å ikke eie så mye. Det eneste jeg skal beholde er senga og tven min, som har fått lov å stå hos foreldra mine enn så lenge. Resten må og skal gå. Den blå sofaen Milena og jeg har sovna anføttes i en million ganger, og som de fleste av vennene mine vel har sovet på på et eller annet tidspunkt, glassbordet med hylla som detter ned med et brak hvis noen hviler beina på den, bokhylla jeg malte svart og pulten med en liten flekk etter den gangen rommiesene mine kjøpte seg sukkerspinnmaskin - bare en tilfeldig samling møbler som har endt opp i min besittelse. What you own ends up owning you, og nå blir jeg fri. Jeg blir rikere jo mindre jeg eier. Verden er rett rundt hjørnet. Jeg er klar, og verden er klar. 

For å si det på en annen måte: it´s the start of an era. 

Not the end. 

p5240023

6 kommentarer

Marhu

24.mai.2009 kl.23:59

ååå.. jeg kan ikke fatte at du ikke skal være der.. og at jeg ikke skal komme på besøk dit mer!!!! ånei.. jeg ble så trist nå , men samtidig glad for deg... dette er virkelig en era for forandring vi er i nå... er utrolig kjempestolt av deg. hils dine søte romies og si vi vil huske de og takk for alle ballongene... buhu...

Mile

25.mai.2009 kl.00:11

Jaa, buuuhuuu!
Kjempefint skrevet, da..good times! og flere gode minner skal det bli nå. gleder meg til å besøke deg!

JuliTruli

25.mai.2009 kl.00:21

... :(

Katrine

25.mai.2009 kl.09:31

Snuppenupp... Det spørs vel om pappa gidder å kjøre med henger til England ja.. He he.. The start of an era er det så absolutt! Blir spennende å følge bloggen din mens du er i England. =)

heidi Sagengen Wilhelmsen

25.mai.2009 kl.10:19

Hallo!
Flott skrevet, og gripende! Det er forfatter du er veit du... Forfatter! Du kan skrive bøker som fengsler en til sofaen i timevis, det er jeg sikker på!
Lykke til med pakkinga og med eksamen! Du rekker alt du vil du - heldig-grisen!
Glad i deg! Klem fra mamma'n din!

Silje

25.mai.2009 kl.14:55

åååh.. dette her er bittelitt trist.. men mest er jeg glad. glad for at du skal ut i verden, få vist fram ditt nydelige vesen og ditt enorme talent..;) er så glad i deg, søta!

Skriv en ny kommentar

Audrey

Audrey

24, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, drømmer om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Første skritt på veien tar jeg til høsten, når jeg flytter til England for å ta et Diplomakurs i Performing Arts på LIPA (Paul McCartneyskolen i Liverpool). Mye som skjer om dagen, så følg med!=) (Bilder(header&profilbilde): Studio Vest/Anne Margrethe M. Mathiesen)

Kategorier

Arkiv

hits