Pretty fucking fabulous!



So here I am...

Jepp jepp, lot meg lokke inn i bloggens verden jeg og. Og så tenker jeg på hva som burde stå i det første innlegget. Hmmm... Tenker jeg bare gjør det til en aldri så liten status report jeg. Hvor/hva/hvem er Audrey akkurat nå?

Audrey er mange steder akkurat nå. Både fysisk og mentalt. Og jeg har det bedre enn på LENGE!! :-D Det siste halve året har vært fantastisk, og jeg har finni ut av veldig mange ting som gjorde det veldig mye lettere å være meg. Ikke at det har vært så himla vanskelig før, men du veit, vi har alle vårt å stri med. Jeg trodde jeg hadde lært å tro på meg selv og å tørre å gjøre det jeg ville, men i virkeligheten var jeg ikke helt utlært. Jeg har ikke gjort det JEG ville gjøre så mye som jeg har gjort det jeg trodde jeg ville gjøre, jeg har tilpasset meg andre og ikke latt MEG skinne helt gjennom.. Jeg har på en måte ikke vært hovedpersonen i mitt eget liv, skjønner du?

Som Kate Winslet sier i The Holiday, en av mine all time favorittfilmer;
"You´re supposed to be the leading lady of you own life, for god´s sake...!"

Uansett, jeg har lagt alle (eller hvertfall de fleste av) mine nevroser på hylla, og det føles herlig å gjøre det jeg gjør AKKURAT nå. Jeg har slutta å være frustrert og deprimert fordi ting IKKE skjer, jeg har heller tatt ballen i mine egne hender og bare spilt. Og det har kanskje blitt et helt annet spill enn det i utgangspunktet var, fordi jeg har laget mine egne regler underveis. Jeg har slutta å legge min skjebne i andres hender for å si det sånn, og i stedet har jeg lent meg litt tilbake og latt meg drive med strømmen. For de som har kjenskap til The Secret (Og for de som ikke har det, løp og kjøp boka/filmen NÅ, it will change your lives, if you let it!!); jeg har latt universet ta meg dit det vil, og hørt etter. Kasta bort alle tanker om at jeg ikke kan gjøre noe, bare fulgt inspirasjonen min og blitt med på det som føles riktig. Og det har tatt meg med på så mye fint! Det er nesten som om jeg har en liten hjelper som hele tiden dytter meg i riktig retning og gir meg alt jeg vil ha. Men det som er så kult, er jo at det er JEG som er den lille hjelpern, som dytter meg selv i riktig retning. Bare ved å tenke riktig.

Mange er sikkert skeptiske til the secret, jeg mener, noen er skeptiske til ALT. Men the Secret er ikke noe hokus pokus i det hele tatt, det vet alle som har sett filmen/lest boka. Tanker er viktig, og den situasjonen du er i akkurat nå er et resultat av tidligere tanker og handlinger. Sånn er det bare. Så de tankene du tenker akkurat nå har mye å si for hvordan livet ditt vil se ut framover. LES BOKA!!! Hehe... Dagens reklame...;P

Anyway, jeg gjør veldig mye om dagen, og skulle egentlig ønske at det var en dag til i uka. Men jeg får faktisk tid til alt. Og jeg DIGGER å ha mye på programmet, det er da jeg har det best, og lever mest! Jeg blir så deprimert av å ikke ha noe å gjøre, jo mer jeg gjør, jo mer energi får jeg. Folk som ikke har snakka med meg på et år eller så kommer til å se at det har skjedd en stoooor forandring i hverdagen min. Som regel forklarer jeg masse om hva som HAR skjedd, om hvorfor og når og hvor og hvordan jeg har endt opp med å gjøre alt mulig, men vet du hva, jeg tror jeg driter i det. Det er jo egentlig ikke viktig. Cause it´s all about NOW. And NOW is pretty fucking fabulous, and getting better by the minute.=D
Ukene mine består av å jobbe to og en halv dag i uka som legesekretær (men egentlig mer siden dagene er 10 timer lange), jeg jobber på Rema 1000 i helgene, tar opp de TRE faga jeg mangler fra videregående, jeg danser salsa to ganger i uka (en kveld på kurs og en kveld på byen), skriver bok sammen med en venninne (En chick-lit-aktig roman, morsom, men alvorlig), er tante til 6 (snart 7!!) nydelige småtasser, jeg spiller gitar, piano, synger og skriver låter.
Ja, jeg jobber som legesekretær, men jeg ER ikke noen legesekretær.
Jeg sitter i kassa på Rema, men jeg er ikke noen butikkassistent.
Jeg går på skole, men jeg er ikke noen student (selv om jeg DIGGER å være tilbake på skolebenken, og tanken på å studere er ikke så fjern lenger).
Jeg danser salsa, men er ikke, og har ingen planer om å bli, noen profesjonell danser.
Forfatter er jeg. An unpublished one.
ARTIST er jeg. Sanger, låtskriver, artist, musiker. Og det har jeg begynt å si til folk når jeg møter de for første gang og de spør "Så hva driver du med da?" Hvorfor skal det første jeg sier være at jeg jobber som sekretær? Det er jo ikke det jeg ER.
Det folk trenger å vite om meg for å skjønne hvem JEG er, er at jeg er en artist, hobbyen min er å danse Salsa, og jeg holder på å skrive bok. Jeg drømmer om å ta dykkelappen og flytte til New York, og har veldig lyst til å reise og se hele verden.
DET er MEG. Også har jeg et par andre jobber for å betale husleia/skolepenga/strøm/månedskort...

Det er så deilig å ha en HOBBY!!! Noe jeg gjør BARE for meg, fordi jeg ELSKER det!! Jeg kan ikke beskrive hvor høyt jeg elsker å danse salsa. Jeg har alltid hatt lyst til å lære det og syntes det så gøy ut, men aldri kommet så langt som til å melde meg på et kurs. Når jeg først har meldt meg på dans har det vært hip hop, fordi jeg trengte det for karrieren sin del. Ser du, ikke fordi jeg VILLE, fordi jeg syntes jeg trengte det. Men det var aldri meg, det var jo gøy I guess, men jeg følte meg aldri hjemme med å danse hip hop koreografi, og ikke fikk jeg det til heller. Og det er helt greit. Er jo ikke noen vits i å fortsette med noe som ikke er meg.
Men salsaen... I høst gav jeg meg selv et spark i rævva og ble med på åpen uke på Salsakompaniet, og dermed var jeg solgt... Nå går jeg på mitt tredje kurs (på fjerde nivå, takket være et par privattimer med fantastiske Amy som fikk meg klar til å hoppe over et nivå), og jeg drar ut på Tors Hammer og danser salsa hver torsdag. Det er så fantastisk. Bare hele feelingen på det stedet, stemningen er så bra, folk er der for å DANSE, ikke for å drikke seg dritings og få seg et ligg. I motsetning til mange andre steder. Jeg var SÅ lei byen, fordi vi bare vanka på det samme stedet. Det ble så rutine; Drikke litt, dra ut, danse litt, dytte unna et par ekle ekle EKLE typer som elger seg på på dansegulvet og virkelig ikke skjønner et hint, gå hjem - alene, spise litt nattmat - alene, og legge seg i en svær seng - you guessed it - alene... Jeg har aldri vært noen nachspielperson, men det er faen meg kjipt å gå fra full fest på dansegulvet til absolutt stillhet og ensomhet også. Derfor har jeg vært svært lite på byen siste året. Det ble bare for dumt. Har vært innom noen ganger når K1 eller Endre har spilt, for de er og blir de beste bak miksebordet. Byens beste DJer! :D Jeg har seriøst blitt bortskjemt når det gjelder akkurat det.
Men for å være ærlig hører jeg ikke så mye på hip hop og R&B lenger heller. Jeg mener, jeg hører på det, men ikke noe mer enn jeg hører på andre ting.

Jeg elsker musikk. All slags musikk. Som jeg har sagt mange ganger før, soundtracket til livet mitt ville ha vært en merkelig samling. Hip Hop, R&B, Jazz, Soul, Funk, Rock, Pop, Punk, Metal, Latin, norske viser, til og med Trance har jeg vært innom... Musikk inspirerer meg, underholder meg og holder meg med selskap. En veldig veldig god venninne av meg forklarte det jeg prøver å si veldig veldig bra i bloggen sin;

"Uansett hvordan man føler seg, uansett sinnstemning; sur, blid, ensom, redd, lykkelig, sårbar, sterk, sinna, er det alltid en sang som forteller akkurat det. Som representerer meg akkurat der og da. Noen har vært der før meg. Derfor elsker jeg musikk. Man er liksom aldri helt alene..:)"    ,,Silje,,

Nettopp. Jeg gidder nesten ikke si mer om det en gang, siden Silje oppsummerer det så bra. Men bare nesten, jeg skal bable litt videre allikevel. Littegrann. ;P

Jeg spurte en gang en bekjent av meg hva slags musikk hun hørte på. Og hun svarte med "Neh, jeg hører ikke så mye på musikk jeg." Jeg visste ikke hva jeg skulle si en gang, for jeg har aldri møtt noen som har sagt det. Det er umulig for meg å forestille meg, jeg mener, jeg hører på musikk KONSTANT, og hvis jeg ikke gjør det så synger jeg, eller har en eller annen låt på hjernen.
Jeg hører fortsatt på alt jeg har hørt på før (Ok, det er ikke heelt sant, jeg har ingen trance-låter på pcen min....), men etterhvert som jeg har forandra meg mer og mer, har også hovedinnholdet i iTunesbiblioteket mitt forandra seg. Det siste året har det gått mye i akkustiske gitargreier, som Jason Mraz, Damien Rice og John Mayer, og det er også i den retningen jeg har utvikla meg selv musikalsk. Jeg har også hørt mye på det mange ville kalt "rar musikk", som Lykke Li og Coco Rosie.. Og jeg har finni igjen til gamle favoritter som Dave Matthews Band, Bo Kaspers Orkester og Metallica. Og selvfølgelig går det mye i salsamusikk om dagen. Africando, Ismael Rivera, Hector Lavoe...
Noen ganger får jeg igjen ånden og tar av til Beyonce´s "Naughty Girl" på dansegulvet. Men jeg kan være like fornøyd med å sitte i en bar med Jamie Cullum sånn halvhøyt på anlegget og prate med folk også.

Når det gjelder min egen musikk, som jeg så vidt var inne på, så følger jeg inspirasjonen min der også. På den kreative siden har det vært akkustiske poplåter jeg har skrevet mest av det siste året, siden jeg skrev "Sorry I´m Not Her", som jeg har opptrådd litt rundt med. Det har vært deilig å stå på scena igjen, både alene ved pianoet og med band. Jeg har skrevet låter rett fra hjertet, og fått masse positive tilbakemeldinger, og det setter jeg så stor pris på.
Jeg har også begynt å jobbe med Shine igjen, og vi har faktisk til og med kommet oss tilbake i studio. Vi jobber for tiden med å spille inn den nye låta vår, "You", som jeg er utrolig glad i. Endelig har vi funnet en sound som er OSS, endelig føles det som "hjemme". Det morsomme er jo at vi skrev den på fylla..!*lol* Vi kom hjem til Kenneth i Spikkestad etter en natt på byen i Drammen, småfulle og trøtte som dupper, Kenneth viste oss den nye beaten han hadde lagd, vi ELSKET den, og satt oss ned og skrev låta ferdig (bortsett fra siste bridgen, som jeg skrev for noen uker siden). Utrolig deilig. Vi jobber utrolig bra sammen når vi først er i siget; Kenneth spiller en beat, Julie begynner å nynne noen nydelige noter (WOO, bokstavrim, lærern min ville vært stolt!), jeg kommer med noen ord, også jobber vi oss ut ifra det. Dream Team! :-D
Føler meg veldig hjemme med det nye navnet også. Shine. Feels like us. Vi har jo holdt på i 8 år, og i begynnelsen kalte vi oss "Intense". Ehem... I flere år nå har vi prøvd å finne et annet navn, men det har ikke kommet til oss. Husker ikke helt åssen Shine ble til, gjør du Julie? We shine. Hehe...
Av andre planer, har vi jo vært på et par fotoshoots med Anne Margrethe, en bardomsvenninne av meg som har utviklet seg til å bli en fantastisk fotograf (hun fikk sølv som Årets Bryllupsfotograf et halvt år FØR hun var ferdigutdanna, det sier litt...), og vi skal på enda en fotoshoot om et par mnd, ute denne gang. Og hjemmeside er under produksjon. Og planen er singel før sommeren. Så får vi se om det blir You eller en annen låt. Deilig å være i gang igjen. Har stått stille veldig lenge, men nå virker det som alle er keen på å jobbe igjen. =)

Som dere skjønner, mye har skjedd og jeg har forandra meg utrolig mye over det siste året, og ikke bare musikalsk. Jeg liker ting som jeg ikke likte før, som snø og salami og blå kaviar. Inntil for noen uker siden hadde jeg ikke vurdert å gjøre ferdig videregående en gang - nå er jeg i gang, og om 4 mnd har jeg studiekompetanse. Jeg synes ikke Usher er den deiligste mannen i universet lenger. Faktisk så er han ikke på topp 10 en gang. Og - når vi først er inne på det med menn - jeg er ikke Fru Kynisk lenger heller. Jeg tør å innrømme at ja, det hadde vært fint å møte noen jeg kunne slå meg litt til ro med. Jeg har ikke vært forelska på 5 år for gods sake! Jeg pleide å være pissredd for de greiene der, men det er annerledes nå.
Jeg pleide også å være livredd for å "gro fast" på Jevnaker, uten å noen gang realisere drømmene mine. Nå elsker jeg å være på Jevnaker og gå i barndomsspora, er ikke opptatt av å komme meg lengst mulig unna lenger. Jeg drar hjem så ofte jeg kan. Har liksom vært borte lenge nok og blitt voksen nok til å sette pris på hvor jeg kommer fra. Sagenga er det fineste sted på jord, og jeg er så glad for at tantebarna mine får vokse opp der, som vi gjorde. Får jeg barn noen gang kunne jeg godt tenke meg å bo der nede. Jeg tenker helt annerledes nå, ser ting med nye øyne. Jeg synes politikk og historie er kjempespennende. Jeg vet ikke alt, og jeg er langt fra politisk aktiv, men jeg prøver å sette meg litt inn i hvorfor ting er som de er. Har diskutert Midtøsten med veldig mange i det siste og lest en del og sett på nyhetene, og jeg lærer noe nytt hele tida. Jeg synes det er viktig å vite litt om det som skjer rundt oss, selv om det er vondt å høre om barn som blir lemlestet og mennesker som mister både hjemmet og familien sin. Man kan ikke late som om det ikke skjer. Ignorance kills. Og det var dagens pep talk. Hehe...

Poenget her er jo at jeg har finni meg sjæl, for å bruke en god gammal klisje. Å klippe av meg alt håret (ikke alt da, men mye) var et skritt på veien. Jeg hadde låst meg fast og var drit lei meg selv og hvor jeg var, og måtte gjøre noe. Og det var så deilig. Som så mye annet jeg har gjort siden da, skjønte jeg ikke hvorfor jeg ikke hadde gjort det før. Det var på en måte litt symbolsk, totalrenovering av meg selv på en måte.
Men selv om jeg har forandra meg veldig, er jeg fortsatt Audrey, fortsatt Aud Jorun, det vet alle som kjenner meg.

Nå er jeg bare kjempespent på what comes next! Det er så mye spennende som skjer, og jeg bare nyter å være fri og lykkelig og min egen sjef. Jeg innser at jeg kan gjøre ALT jeg vil; Hvis jeg bestemmer meg for det kan jeg faktisk BO i New York om et halvt år! Jeg har alltid drømt om det, men det har aldri vært en reell mulighet før nå. Jeg er amazed av alt universet har kastet på meg og fortsetter å kaste på meg hver dag. Alt kommer dettende i fanget på meg, og jeg elsker det!:-D Min gratitude list er laaang!

Mest av alt er jeg takknemlig for alle de fantastiske menneskene jeg omringer meg med. Jeg har den beste familien og de beste vennene i verden! Har bare lyst til å løpe rundt å rope TAKK hele dagen. Men det skal jeg ikke gjøre. Folk ville begynt å lure liksom.
Men hør på denne (er egentlig en video, men det er bare lyd av en eller annen grunn), så skjønner du hva jeg mener.
http://www.myfamily.com/shares/?aid=m_2F54vmu9dd0JrxqDBU7w


Er ikke dette noe å rope hurra for så vet ikke jeg! :-D Jeg må bare le...=)



Anyway, setter pris på alle som har lest min første post. Dere er fabulous. Pretty fucking fabulous.
Dette ble veldig mye lengre enn jeg hadde tenkt, ikke forvent dere like lange og seriøse innlegg hver dag.;P Kommer til å oppdatere innimellom med bilder og sånt. Nå er jeg i gang i hvertfall.
Er dere med videre? Håper det. =)

Keep shining,
with love,
Audrey...

10 kommentarer

Julie Lund

26.jan.2009 kl.02:31

Yeay!
Den var lang ja... phuh :D
Nei jeg husker ikke hlet... Det var vel noe med We Shine tenker jeg. Vi hang oss litt opp i det liksom. For det var bare noe der vi likte.. Og da ble det det :)
Men, hva mener du med snart 7 tantebarn? Noe jeg ikke har fått med meg her eller???
Det er så utrolig morsomt å se deg danse salsa altså. Du er så FLINK! Men ikke bare det, det liksom lyser av deg, så man kan virkelig se at du elsker det :)
Haha, godt å høre at du liker blå kaviar, endelig! Det var vel den ENE tingen vi IKKE hadde til felles da vi først møtte hverandre for 8-9 år siden...? Hehe.
Anyways, we are the leading ladies my love. Indeed we are :D

Audrey

26.jan.2009 kl.02:39

Hehe, er nok noe du ikke har fått med deg ja. LILLEBROR skal bli pappa!!! I august/september. Fikk vite det idag! Så nå er faktisk alle mine tre søsken både forlova og foreldre, eller vordende. Ganske sprøtt! Men
ganske kult og!=)
Salsa er fantastisk, og det er minst like gøy som det ser ut. Og det er utrolig deilig å få det til, jeg ELSKER det!!! :-D Det var gøy at du kom innom på torsdag, og fikk se greia first hand. Nå skjønner du hva jeg snakker om!=)
Blå kaviar er nice, men bare med ost under og masse smør.. Hehe... Nå takler jeg ikke den rosa lenger...!

...Crap, jeg burde lagt meg for lenge siden... Sånn er det når man sover til langt på dag... *gjesp*

Audrey

26.jan.2009 kl.02:47

Se nederst på innlegget nå, la inn en fantastisk link!:-D

Cathrine

26.jan.2009 kl.03:31

hei audrey!=))
koselig å lese det første innlegget i bloggen din!
velkommen som blogger;)
hehe.. ikke det at jeg har vært her så innmari lenge selv ak.. men får man først smaken på det, så kan man bli bitt av bloggbasillen fort!;) jeg følger med deg videre på veien! ålreight å lese kjentfolk sine blogger!;)
keep it up girl!:D

Mile

26.jan.2009 kl.17:08

Lang innlegg, men du er flink til å skrive og int. å lese om! :)
Reisen til å finne seg selv er kjempespennende, alt som skjer for å definere en som person.. Godt å høre!

Kjempeglad for alt det positive du skrev - inspirerer meg til å bli mer takknemlig og glad over det jeg har. Vi må flinkere til å utøve the secret sammen, i need more pep talks! :)

Gleder meg til å følge med videre på bloggen din, VET det kommer til å bliiii sååå bra! Du er forferdelig morsom, spennende, kreativ og observant :D

Anyway, tusen takk for at du er den du er, du lyser opp den mørke vinteren for alle som er heldige nok til å kjenne deg.. Love you always!

Silje

26.jan.2009 kl.17:22

kjære jenta mi!
you are doin good:)
looking forward to more updates. love you always!

Audrey

26.jan.2009 kl.19:57

Awww... Det var mange fine ord jenter! *Sukk* :-D

Jeg skriver videre jeg, vil gjerne fortsette å lyse opp vinteren. Det tror jeg må være det fineste noen har sagt til meg. Nå lyste du opp vinteren min også Mile! <3
Love you ladies! =)

Henriette

26.jan.2009 kl.20:08

Åh, så kjekt at du er kommet dit jeg vil. Gleder meg til jeg også er der, jobber med saken altså. Nå veit jeg at det er mulig. Takk:)

Savner deg, er stolt av deg og er så glad i deg!

Susspuss:D

Mel Blond

26.jan.2009 kl.20:47

wOw... langt og innholdsrikt innlegg snuppelupp! Jeg ble så utrolig rørt jeg, you made me weep... Kan ikke skjønne at du mente du ikke hadde noe å blogge om ;P er så kjempestolt av deg, skulle ønske jeg kunne lære litt mer av deg..!! Du er bestest! Håer jeg ser deg i morgen. Gratulerer så mye med den fine bloggen :)

Luuuuv*

Store storesøster

26.jan.2009 kl.21:34

Love ya snuppa. <3

Skriv en ny kommentar

Audrey

Audrey

23, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, drømmer om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Jeg er med i en R&B duo sammen med Julie Lund, og vi jobber for øyeblikket med å spille inn vår første single. I tillegg har jeg en egen liten duo med gitaren min..;P Mye som skjer om dagen, så følg med!=) (Bilder(header&profilbilde): Studio Vest/Anne Margrethe M. Mathiesen)

Kategorier

Arkiv

hits