Converse og Adidas

Han spurte hvorfor jeg er så blank. Og det er jo det jeg er. Jeg er jo ikke lei meg akkurat. Bare innmari humørsyk. Gretten. Været passer meg ypperlig.

Storm.

Jeg trenger bare å være i mitt eget hode litt. Uten å bli forstyrra. Ikke ha det stille nødvendigvis, akkurat nå hører jeg på Alanis Morissette på full guffe for eksempel.

Perfekt.

Akkurat som været. Og det fulle toget. Alt jeg ser er sko, her jeg sitter på gulvet, og det er nok. Jeg trenger at mennesker er bare sko akkurat nå, i hvertfall en liten stund (de to timene før vi sitter på kinarestauranten vår sammen med Melissa holder sikkert så lenge).

Converse og Adidas. De er ikke noe mer.

Og han? Han er en hånd på skulderen min.Jeg trenger ikke å se han for å vite at han er der. Bare sko er fint. Men det er godt å kjenne den hånda på skulderen.

Det er våååååååår!!! :-D



I går gikk jeg tur i Princess Park med Synne. Med åpen jakke. Sola skinte og fuglene sang, og vi fant både grønt gress, BLOMSTER og ekorn!! Jeg kan bare (med glede) konkludere med at våren har kommet til Liverpool. Så hvis det er noen der hjemme som er møkk lei snø og 15 kuldegrader, har jeg mer enn nok plass til gjester på hemsen. Seriøst. I know you wanna..!

Med blomster & kjærlighet (og hjemmestrikka lue),

Audrey

PS.

Til alle mammaer jeg kjenner (og mest av alt min egen selvfølgelig):

<3 GRATULERER SÅ MYE MED MORSDAGEN!! <3

Meg og mamma'n min for snart 26 år siden... <3


Du veit du antakeligvis må innfinne deg med å VURDERE å joine "de voksnes rekker" når...

  • ...ungen på t-banen sier "se på den dama der a mamma" og det går opp for deg at det er deg det er snakk om.
  • ...du må betale full pris på toget.
  • ...du får bryllupsinvitasjon fra eksen din I posten.
  • ...noen du kjenner blir 27, og du tenker "dæven, er han SÅ gammel, det er jo nesten 30," før det går opp for deg at han er bare et år eldre enn deg.
  • ...LILLEbroren din blir pappa.
  • ...du får en mail om at det er tid for TI-års jubileum for når du gikk ut av ungdomsskolen.
  • ...du begynner å tenke på at det jo også betyr at du har bodd hjemmefra I snart et tiår.
  • ...antall gravidmage-bilder og forlovelsesstatuser på Facebook overgår antall bilder fra helgas festligheter.
  • ...det egentlig frister mer å sitte hjemme og sy I en knapp I kåpa di enn å dra på byen.

 

 

Noen fler...? ;-P

+-

 

Det er klart det er deilig å ha favorittmenneskene rundt seg hver dag. Å ha noen å spise med. Å legge seg inntil, og å våkne inntil.

Også er det de gangene Stuebordet er full av skitne tallerkener, og de gangene han sier at han aldri kommer til å huske å skru av lyset etter seg uansett, så det er bare å glemme det. Og de gangene tallerkenene er vasket opp, men fortsatt skitne. Da savner jeg den pittelille garasjeleiligheten I Risalléen, der jeg bodde helt alene for meg selv. Helt meg, bare meg, på 25 kvadrat.

Sukk.


Bare meg, men heldigvis ikke BARE meg.

audreywilsen.com =)

Hei på dere!

Jeg vet det er litt stille her om dagen. Jeg har nå flytta konsentrasjonen litt over på den offisielle bloggen min, som dere kan finne HER. Jeg prøver å oppdatere der hver dag nå, og håper dere vil følge med på alt som skjer framover!

Og husk, dere trenger ikke være medlem noe sted for å kommentere på verken denne bloggen eller den andre - bare legg inn en kommentar som "Anonymous" eller "Name/URL". Setter pris på tilbakemeldinger! =)

Jeg kommer fortsatt til å titte innom her nå og da, men det er altså audreywilsen.com som kommer til å bli oppdatert oftest framover. Idag skal vi fortsette å jobbe med "Another Song", og det kommer det nok et innlegg om senere. Så følg med! ;)

 

Med blomster & kjærlighet (og mye spennende i kikkerten),

Audrey

X-Factor etc. - Paracet for musikkindustrien...??

 

Vi kom inn I en interessant diskusjon I Professional Development-workshopen her om dagen. Vi skulle gruppevis gjøre en PEST-analyse av Performing Arts-industrien, det vil si å diskutere forskjellige faktorer som har en innvirkning på industrien og markedet. Oh yes. Det er ikke bare synging og dansing vi driver med her nei...! ;P Gruppene I akkurat dette faget er en blanding av både musikere, dansere, managere og skuespillere, noe som gjør at vi får innspill som ikke bare gjelder vår egen "gren," vi må se ting fra flere perspektiver. Hele treet om du vil. Noe som jo er veldig nyttig. Du kommer verken opp eller ned ved å klatre I bare én gren.

Uansett...

Jeg vet ikke helt hvilken del av PESTen dette går innunder (Political, Economical, Social, Technological), men vi kom altså inn på det med talentkonkurranser på TV. Idol. So You Think You Can Dance. Britain's Got Talent, America's Got Talent, X-Factor. Alle disse konkurransene på TV som får tusenvis av mennesker til å dra på audition år etter år, I håp om å bli det nye store. Bli sett. Få platekontrakt, bli "signa". Bli "oppdaga". A shortcut to fame - men dessverre er veien ned igjen ofte like kort. De håpefulle blir nok ofte en smule skuffa når de lander fra seiersrusen og finner ut hvor kjipe disse kontraktene egentlig er.


"Musikkindustrien er fyllesyk,"

var påstanden fra Production-læreren vår I forelesninga på mandag. Det var en helsikes fest, 80- og 90-tallet, men nå har den våknet I en ukjent leilighet med ei dame på armen som den ikke kan huske trynet på. Den ser seg forvirra rundt og prøver å skjønne hvordan ting egentlig henger sammen. Og så begynner det å klarne. Den har nå endelig skjønt at det må forandringer til, og prøver å finne nye måter å tjene penger på. En hodepinetablett, til å lindre det verste. Og hva er bedre enn et tilsynelatende ubegrenset antall håpefulle ungdom som vil stå på en scene for enhver pris..?

Uansett, vi diskuterte mye frem og tilbake om hvorvidt sånne programmer billiggjør performing arts fordi alle plutselig kan gjøre det, hvorvidt det setter stil fremfor teknikk, tv-tryne fremfor talent osv osv, og det fikk meg til å tenke tilbake på mine holdninger til alt dette...

Helt siden den første sesongen av Idol ble sendt på TV I Norge, har jeg, som ALLE andre sangere der ute kan jeg tenke meg, fått Spørsmålet så utrolig mange ganger. Dialogen er alltid den samme:

"Hva gjør du for noe da?"

"Jeg synger"

"Å, har du meldt deg på Idol da?"

NEI, for pokker!! Jeg har ikke det! Og det er ikke det at jeg ikke tør. Jeg vil ikke. Men det skjønner ikke folk. Hvorfor I alle dager vil jeg ikke synge på tv liksom??? Du blir "oppdaga" OG du blir kjendis over natta, hva kan vel være bedre enn det?? Vel. En av grunnene til at jeg aldri har vurdert å melde meg på noen av disse konkurransene, er det stempelet man aldri blir kvitt. Idol-Kjartan. Idol-Gaute. Idol-Sandra. Og at de ofte blir glemt like fort som de blir kjent. En annen grunn er at jeg er litt for sta - jeg vil klare meg selv. Jeg vil jobbe med de menneskene jeg møter og liker og klikker med, ikke med de som blir tildelt meg. Jeg vil VÆRE meg selv. Jeg vil skrive egne låter, og være med på hvert eneste skritt fra kladd til ferdig innspilt låt, ikke bli pressa ned I en eller annen form og synge coverlåter, eller låter noen andre har skrevet for meg etter hitlisteoppskrifta. Ja, jeg tar imot hjelp ved å gå på LIPA også, men det er hjelp til å utvikle MEG og MIN greie. Jeg vet hvor jeg vil.

Selvfølgelig er det mange flinke som melder seg på disse konkurransene. Flinke folk som absolutt har både sjel og driv og en genuin lidenskap for det de driver med. Og så er det de som dukker opp på audition og ikke treffer én tone. Som også har lidenskapen. De elsker å synge, og drømmer høyt om å stå på en scene, og ingen har noengang fortalt dem at, vel, du er tonedøv kjære deg... Og skaperne av disse programmene kaster seg over de, programlederne dikker med de helt til de går selvsikkert ut og synger foran dommerne - som flirer, himler åpenlyst med øya til ære for kameraene og spør deltakeren "What are you doing here? That was TERRIBLE." Knuuus. Ofte lar de folk komme videre til neste runde bare så de kan drite de ut på TV, så folk får noe å le av. For underholdningens og seertallenes skyld. En persons knuste drøm, blir fredagskveldens glede og latter I tusenvis av stuer. Det er mange som argumenterer for at det er på tide at disse menneskene får høre sannheten, så de kan komme seg ut av ilusjonen og begynne å tenke på Plan B. At de setter seg selv I den situasjonen, og derfor må tåle å høre sannheten. At Simon gjør de en tjeneste når han ser de rett I øya og forteller de at de aldri aldri ALDRI kommer til å ha en kariere innen sang. Joa. De trenger vel kanskje å høre det. Men på tv, foran hele verden, er det virkelig nødvendig?? Tja. For seertallene sin skyld, så er det vel det. De andre, de som virkelig kan å synge, later de ofte som om de har funnet på gata, når de I virkeligheten er klassisk trent og har jobbet I operaen I flere år. Selvlært my ass. Jepp. Det har skjedd. Ting er ikke alltid som de blir fremstilt. Bittesmå uenigheter kan bli blåst opp som store krangler, alt du trenger er den rette klippinga og den rette dramatiske musikken I bakgrunnen.

Bare for å gjøre en ting klinkende klart - det er programmene I seg selv jeg er uenig med, og måten hele greia blir presentert på. Moralen, eller mangelen derav. Jeg prøver på ingen måte å rakke ned på de som melder seg på sånne konkurranser, jeg forstår veldig godt hvorfor mange velger å gå den veien. Man har en drøm, man ser en mulighet til å oppnå den. Ikke noe galt med det. Min vei er ikke bedre enn noen andres vei, det er ikke det jeg prøver å si. Det er absolutt en mulighet, og en opplevelse, og det blir hva du gjør det til, som med alt annet.  Og noen konkurranser lar deg sikkert være deg selv I større grad  enn andre. Go for it. Du møter sikkert noen viktige mennesker, får en fot innenfor visse kretser - jeg tror faktisk det kan være en fordel å IKKE vinne disse konkurransene, men å ta med seg erfaringene, og ikke minst kontaktene videre. Vær deg selv, smil og vær hyggelig mot alle du møter, og du vil bli huska.




Min tidligere "partner in crime", Julie, er faktisk I disse dager å se på TV2 sammen med gruppa 2Elements, på nettopp X-Factor. Og de ruuuler. ;) I går kveld kom de videre til Livesendingene, som starter neste uke. Siden jeg bor I England er det dessverre vanskelig å følge med direkte, men de har så langt vært flinke til å legge ut programmene på Youtube dagen etter sending, så jeg håper de fortsetter med det. Jeg skal følge med, og heie, hele veien. Så får dere der hjemme ta dere av stemminga og direkte-heiinga. Det blir gøy å se en HEL opptreden med de neste uke, for foreløpig har de klippa og limt til den store gullmedalje. Meget irriterende. Men selv om de kanskje ikke har fått vist seg så mye som de skulle ønske til publikum, har de ihvertfall overbevist dommerne, og det er jo bra. Jeg gleder meg hvertfall til å følge med videre!

Igår Skypet jeg med noen venner av meg I Norge, og de satte laptopen I en barnestol foran tven. Så jeg fikk faktisk med meg hele sendinga! Riktignok ikke verdens beste kvalitet på tv-bildet - men kvaliteten på en tv-kveld med Melissa, Andreas og Charit I Lørenskog når jeg i utgangspunktet sitter I Liverpool alene og er syk og kjeder meg, er udiskutabel. Rett og slett fabulous.=)

 

Så, hva synes folk egentlig om sånne konkurranser? Noen kommentarer? (Er det ikke vanlig å stille spørsmål på slutten av innlegg da? Haha...)

Ha en strålende helg folkens! Og husk, neste fredag-

STEM STEM STEM, HEIA 2ELEMENTS!! :-D


Med Blomster & Kjærlighet,

Audrey

 

Kjære (fill-in-the-blank)

Vennligst kom på besøk snarest. Ta med deg selv, godt humør og mye latter. Hvis du i tillegg får plass til noe av dette i kofferten, blir jeg veldig glad;

  • O'Boy (Nesquick SUGER nemlig)
  • O'Boy m/ Daim (JA, det finnes, og er dritgodt på is!)
  • Ostepop (Du vet, den gode...)
  • Maarud Ost&Løk (Dårlig ånde i dagevis er faktisk verdt det... En gang i blandt...)
  • Old El Paso Tacokrydder (Dippen min blir ikke det samme med den typen de har her!)
  • SANTA MARIA Pommes Frites-krydder (Der er ikke så mange steder de har den, men det burde det.)
  • Hockeypulver (Engelskmenn synes vi er superrare som spiser salt godteri... Which reminds me...:)
  • SALT SMÅGODT!! (Smilefjes, halvmåner og de lange bananene... Siklesikle...)
  • Solo (Fanta funker dårlig gitt)
  • Melkesjokolade med Daim (Mmmm...)
  • Havregryn
  • Tandori mix - er det Toro tro...?
  • Toro Brownie mix (OMG!!! BEST!!!!)
  • Grovt brød (Engelsk brød suger HVERTFALL!!!)

 

Misforstå meg rett. Jeg trives veldig i England. Men noen småting mangler altså... ;)

Med blomster & kjærlighet,
Audrey

 

 

Det er på unga man merker at tida går...

Jeg har nå sitti i timesvis og prøvd å få en slags orden i alle bildene mine i iPhoto. Jeg fant nemlig en cdmappe da jeg var hjemme i sommer, full av cder med bilder og video fra ca. 2000-2007. Jeg var så lei meg for alle bildene jeg mista da den eksterne harddisken min gikk føyken ifjor, men nå har jeg fått tilbake en hel del. Det er fortsatt masse jeg savner, fra de siste par årene spesielt. Egypt, New York, Hultsfred, siste sommeren hjemme... Men mye er tilbake. 3,676 bilder for å være eksakt. Jeg tok nok enormt mye bilder de siste par årene, for jeg mener å huske at jeg hadde omtrent 42,000 i iPhoto før harddisken crasha...!! Men uansett. Jeg er i hvertfall utrolig glad for å ha tilbake bildene fra da ungene var små. Som disse her.

Det er ikke bare-bare å sortere alle sammen. De lå nemlig hulter til bulter, og mange av de var dobbelt opp. Og det er kjempevanskelig å slå fast når i alle dager de er tatt...! Så jeg har gått etter ungene. Det er på de man ser det.

Jeg vet ikke med dere, men jeg merker ikke at jeg blir noe eldre. Ikke egentlig. Jeg føler meg ikke FEMOGTJUE liksom. Men når jeg tenker på at Miguel og Oskar er FEM år (osv osv), da merker jeg jo at tida går. Gud bedre. Og når jeg ser igjen bilder fra den tida, så har det jo skjedd mye. Mange sandkorn har passert i timeglasset.

Jeg tror jeg slutta å bli eldre da jeg fylte 19 jeg. Og det hadde vel sine grunner det.

Hva med deg? Hvor gammel er du egentlig?

Med blomster & kjærlighet,

Audrey

Gospel og aliens

 

Da var den første uka helt over, og jeg sitter her I mitt lille palass og tenker hvor gøy det har vært. Igår sov jeg lenge for første gang hele uka. La meg tidlig på torsdag og sov som en stein I omtrent 14 timer. Jeg trengte det nok. Så var det inn til årets første Masterclass, som var en konsert med et veldig spesielt firspann. Fiolin, el-gitar, ståbass og perkusjon, type småtrommer og tamburin og cajon. Veldig stemningsfullt. De er inspirerte av indisk og peruansk musikk blandt annet, og opererte med mange uvanlige taktarter. Nydelig! Deretter var det Gospelkor. Jeg finnes overhode ikke religiøs, men det er noe med gospel som føles trygt. Akkordene og harmoniene omfavner meg, og jeg føler meg trygg og varm, som om jeg sitter tullet inn I musikken og vugger. Og så er det så innmari kult å høre en gjeng gutter synge! Høyt! Hihi.

 

Dette er låta vi begynte på igår;

 

Etter gospelkoret var det rett på årets første sangtime, I samme rom og med samme lærer. Han flinke. Og det gikk så fint atte. Han spurte ikke hvor broa mi var (puh!), han spurte bare hva jeg hadde jobba med I fjor. Også gjorde vi noen øvelser, og han konstaterte veldig kjapt hva jeg trenger å jobbe med videre. Noe jeg også visste fra før; Jeg har en lei tendens til å bruke volum for å nå høye toner, og det er jo ikke bra. Det er nok det jeg vil jobbe mest med, det og å bli venner med hodeklangen min. Han konstaterte også at jeg har et eller annet problem med halsen, som gjør at stemmebåndene ikke lukker seg helt som de skal, og at jeg må dra på apoteket og skaffe meg noe som heter Gavascon, som visstnok skal ta seg av det. Det er derfor jeg har en slags boble på stemmen og føler at jeg må kremte konstant. Ser man det. En ukes tid på denne mirakelkuren skulle visst gjøre susen. Så da får vi se.

Idag har vært en rolig dag. Caesar er I London på tattoo-convension, og Alex er I Ipswitch og henter trommene sine, så det har bare vært meg og Dan hjemme. Jeg har kost meg med Sex And The City mens han har øvd, og så pusla og rydda jeg I sakene mine til søt musikk, mens han drepte aliens I stua. Jepp, jeg er sammen med en gamer. ;-P Nå har jeg akkurat avsluttet en lang og herlig Skype-samtale med Melissa, som er midt oppe I et stort valg om dagen... Det er alt for lenge siden sist, og forhåpentligvis blir det flere Skype-dates framover!


It's been too long...!!


Ja, det er lørdag, men nei, jeg skal ikke ut. Jeg skal være kjedelig, og legge meg, og kanskje lese et kapittel I "The Celestine Prophecy", som jeg fikk av Milena for snart et år siden. Hun treffer alltid med sånne ting. Jeg fikk ?Alkymisten? av henne en gang I tida, og elska den. Så er spent på denne. ☺

 

Håper alle har en superfin helg!

 

Med blomster & kjærlighet,

Audrey

 

Uke 1 som bachelor-student...

 

Den første uka som "first-year" er snart over, og jeg tenkte jeg skulle dele litt om hvordan den har vært. Det er deilig å være tilbake, rart å være "ny" igjen, og deilig å komme I gang! Et skår I gleden er at Lånekassa gjør det litt vanskelig for meg, men heldigvis har det gått bra så langt takket være de fantastiske gutta jeg bor sammen med. Jeg håper de får ut fingern snart allikevel!! Lånekassa altså... ;P

Her er den I hvertfall, uke 1;

 

Mandag:

Jeg er helt utslitt. Jeg kommer antakelig ikke til å klare å bevege på meg når jeg våkner imorra, og armene mine kommer mest sansynlig til å være totalt ubrukelige den neste uka. Men jeg ELSKA det!!! FOR en start!! Både på kurset og på uka. Hardt, tøft og seigt, og er man ikke våken blir man det. Jeg føler meg levende!!

Jeg starta altså dagen med en halvannen times Street Dance-klasse. Kvart over ni. Jeg vet, jeg vet, for dere som jobber er ikke det så himla tidlig. Men I fjor begynte jeg klokka to og tre og sånn, så for meg er det grytidlig. Og jeg har ikke gjort noe som helst form for trening på årevis, så å begynne dagen med Aerobic og styrke og Street Dance kvart over ni, det var uvant...!

Etter den økten hadde jeg heldigvis et par timer fri, så jeg kunne stikke hjem og dusje og spise. Så var det tilbake til LIPA klokka ett, og fullt kjør frem til seks. Én time introduksjon til Sibelius (program for musikknotasjon), én time Percussion (afrikanske trommer, wuhuu!!), én time Music Production-forelesning, og to timer Music Creation Composition-forelesning med verdens beste musikkteori-geni, Dominik. Puh!

 

Tirsdag:

Waaa, enda en hard treningsøkt! Igår var det Street Dance, med masse aerobics, styrke og hopp og sprett, mens det idag var det første møtet med klassen med det klingende navnet Body Conditioning. Mye styrke og sånn der og. To dager på rad med sit-ups og push-ups var litt brå start merker jeg, jeg har jo som sagt ikke gjort NOE sånt på flere år..! Sist var vel faktisk da jeg var med I hip-hop-timene til Julie på Strømmen eller hvor det var hen, og det var ikke halvparten så hardt som det her..! Og fortsatt - Jeg ELSKER det!:-D

Dagen starta rett på, med halvannen times A Cappella-klasse 9:30. Og det som er litt kjipt, som jeg reagerte på ifjor og, er at vi varmer ikke opp. Altså, ikke I timen. Vi er rett og slett forventa å komme ferdig oppvarma til klassen halv ti. Jeg har problemer nok med å komme meg opp av senga og ut døra og inn I klasserommet til halv ti..!! Men det årner seg... Etter litt herlig koring, var det et par timer fri, hvor jeg dro med meg Katrine og Erik (lillebroren til Silje, weee!!) hjem på is-kaffe, tilbake til 45 min Body Conditioning, som var akkurat passe lenge, tre og en halv time fri, og to timers Ensemble. Det første møtet med terminens ensemble gikk veldig bra. Vi har ensemble sammen med 2.klasse, så jeg kjente de fleste fjesene. Mya og Charlotte og Thomas er I mitt! =) Vi har tre fioliner, noe jeg er meget glad for. Vi spilte ikkenoe denne gangen, men vi spikra størsteparten av setlista. Temaet I år er decades; Vi skal ha en sang fra 50-tallet, en fra 60-tallet osv, frem til nå, og en av de må være julesang. Det eneste vi mangler nå er 80-tallet og 00-tallet, og julesangen. Jeg har valgt min sang, og jeg har ikke helt bestemt meg for om jeg vil røpe den enda, men jeg kan hvertfall røpe at jeg havna på 60-tallet... Any guesses?? ;)

 

Onsdag:

Takket være at jeg klarte å legge meg tidlig på tirsdag (noe som førte til at vi våkna klokka ti på ett på natta begge to og trodde det var morgen..!!), var det ikke hardt å stå opp selv om det var tredje dag på rad med tidlig start. TRE timers opplegg denne gangen, I Professional Development. Forelesning først, så gruppeworkshop, så en forelesningsak til. Gidder ikke gå I detalj, men det går på å utvikle våre egne prosjekter og karierer. Jeg kom I gruppe med Katerina, fra 1.året dans, som jeg ble kjent med da vi gikk Diploma ifjor begge to. Yey! ☺

Etter en trøøøtt siste del var det godt med fire timer fri. Jeg fikk faktisk gjort litt work, laget meg en profil på en sånn e-poteføljesidesak som de viste oss I PD. 16:30 var det tid for å tusle tilbake, for en halvannen times Production Seminar I *The Mac Suite.* Wehehey. Han starta heelt fra sctatch med ProTools, noe som passer meg ypperlig. Ja, jeg hadde ProTools I fjor også, men bare frem til jul, og jeg fortrengte antakeligvis alt sammen med én gang jeg var ferdig med oppgava... Greit å få det inn med teskje! Og han vi har nå er kjempeflink, og virker som han har tilpassa timene litt mer til at vi er musikere og ikke sound techs.

 

Idag, Torsdag:

Idag var nok en tidlig morgen, og jeg klarte på en eller annen måte å lure meg selv til at jeg begynte 9:15 I stedet for 9:30, så jeg var klar til å gå klokka ni. Nydelig! Deilig å ha litt god tid for en gangs skyld. Første punkt på programmet idag var Composition seminar med Dom, og det var basically musikkteori. Intervaller, fra bunn av. Et par timer fri, så Body Conditioning igjen, og en tidlig finish, klokka ETT!! Wuhu, jeg liker torsdager merker jeg!! ☺

 

Oh joy... :-D

Det jeg oppdager, I hver klasse, er at jeg kan mye mer enn jeg tror. Jeg er ikke bakerst, og jeg er ikke dårligst. Hele uka har foreløpig vært repitisjon. Mye av det lærte jeg I fjor, og så har du dansinga, som faktisk overraskende nok ligger lagra et eller annet bortgjemt sted. Det er MANGE I klassen vår som aldri har dansa noe som helst. Det er mange som er helt grønne når det gjelder musikkteori. Det er mange som aldri har vært borti musikkteknolologi, aldri rørt musikkprogrammer av noe slag, og det er mange som ikke har skrevet en låt før. Så jeg lurer på, hvorfor innbilte jeg meg at jeg kom til å henge etter? Hvorfor trodde jeg at nivået på bachelorkurset kom til å være så høyt? Eller, rettere sagt, hvorfor trodde jeg at nivået mitt var så lavt??

Sannheten er at jeg har følt meg middelmådig hele livet. Dan syntes det var noe av det tristeste han hadde hørt, men det er ikke trist I det hele tatt, det er bare sånn det er. Jeg har aldri vært best, jeg har heller aldri prøvd å være best. Jeg har vært strålende fornøyd med å bli valgt nest sist I ballspill, med å være en 4'er-elev, med å ha kondis som en ullsokk, med å være average. Julie ble bestis med danselærern, jeg var "du med skjerfet." Men det er et dårlig eksempel da - det skal mye til å kunne nå opp til frøken Truly når det gjelder hip hop. Dama er INSANE!! ;)

Poenget mitt er at det har vært deilig å komme I gang med hverdagen, og å se at det ikke kommer til å knekke meg. Jeg henger med, og vel så det. Jeg KAN dette her!!! Og det er en fantastisk følelse.

Uka er nesten over. Imorgen kan jeg sove lenge, for Practical Project begynner ikke før I uke 3. Det blir en kosedag, med Masterclass, Gospel-kor og min første sangtime med Ian. Jeg er nesten nervøs, det blir liksom alvor når jeg skal ha HAN. Han har liksom de flinke han. Wæææ? Det går sikkert bra da, jeg gleder meg. Men jeg skal sette meg ned og gå gjennom notater og feedback fra sangtimene mine ifjor. Sånn I tilfelle han spør meg hvor broa mi er eller noe. Pip.

 

Uansett, det er på tide med litt mat merker jeg. Jeg sitter her og muncher på et deilig stykke Walters Mandler sjokolade, som jeg fikk I posten fra verdens beste Hildegunn idag, sammen med litt smågodt og et superkoselig brev! Jeg ble så glad!! :-D




Håper alle har hatt en super uke, og at helga blir enda suprere!! Jeg får besøk av Becky! Har dere noen spennende planer?



I love my Becky YUP YUP I love my BOOB...!!;P

Med blomster & kjærlighet,

Audrey

 

 

 

Les mer i arkivet » Februar 2011 » November 2010 » Oktober 2010
Audrey

Audrey

25, Jevnaker

Jeg er en artist, musiker, sanger og låtskriver, men mest av alt ei lita jente på 25 fra Jevnaker i Oppland. Jeg danser salsa på fritida, har akkurat realisert min drøm om å ta dykkelappen og vil reise verden rundt!=) Første skritt på veien tar jeg allerede. Jeg har flytta til England, og fullførte i vår et Diplomakurs i Popular Music And Sound Technology på LIPA (Paul McCartneyskolen i Liverpool). Nå er jeg i gang med første året på bachelorgraden min, på samme skole. Jeg jobber om dagen med å spille inn låtene mine hjemme, og skriver nye stadig vekk. Mye som skjer om dagen, så følg med!=)

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits